Bussturen var ikkje saa veldig lang, 5-6 timer, men til gjengjeld var da stupbratte veger og skule svinger dei tre forste timane.. Skal innromma at eg var litt redd ja, men me hadde ein flink sjafor.. For dekan som har sett "Der som ingen kunne tru at nokon kunne bu" paa NRK, saa skal eg sei dekan at da e enda meir utrulig her i Laos.. da er hus paa dei mest ode og knusktorre plassane rundtom paa fjella.. Me passerte landsby etter landsby, dei vinka til oss og me gjengjeldte da. Det er eit flott folk som bur her, dei er ikkje saa masete som i Thailand og dei er skikkelig sote (Foler meg som ein kjempe her nede, alle er jo under 1.60, baade menn og kvinner!) Nei, det er eit flott land :) Blir meir og meir imponert og naturen er heilt unik!
Lunsjen som var inkludert paa turen var ikkje mykje aa skryte av, me fekk den paa eit gatekjokken og den var lunken, turte berre aa ete risen.. Therese var heller ikkje saa begeistra.. men no var det kun eit time att og da som motte oss var ein hetevegg!Vang Viang er enegtnlig ein by full av backpackere.. Den er heilt tilrettelagt for dei, som masse pizzarestauranter, tv-kafeert (der dei sender friends, simpsons..) og liknande.. Eg og Therese har inngatt ein avtale om aa ikkje gaa paa desse.. Me fekk ein bungalow med seng til 3 dollar, felles do og dusj, men var kjempeflott der :) Varmen her er heilt utrulig, maaalte 35 grader med termometeret, saa er sikkert 40 grader i skuggen. Me aat middag paa ein tvilsom plass.. (happy pizza?? Tenk over den du..)
Snakkast folkens :) Bildene ligg dser som dei alltid er..
No comments:
Post a Comment